En sånn dag

-

 Graves slår ut litt ulikt fra dag til dag. Noen dager merker jeg nesten ikke noe, mens andre dager merkes det veldig godt. I dag har vært en sånn dag, hvor sykdommen har opptatt hodet mitt mer enn jeg skulle ønske at den gjorde. Dagen har vært preget av varmetokter og hjertebank. Varmetoktene gir ikke utslag i svette, men det brenner på innsiden og fingre hovner opp. 

Hva som foregår i hodet mitt på sånne dager? 

Sånne dager lurer jeg veldig på hva jeg har gjort, eller kunne gjort annerledes for å unngå å få en dårlig dag. Hva kan det være som trigger at dagen blir som den blir? 

I dag tror jeg at jeg har funnet forklaringen. Et glass med bobler i går kveld var det som skulle til. Etter en lang dag på bruktmarked, var nok kroppen mer sliten enn jeg forstod. Da var ikke et glass med bobler etterpå, noen god ide. Alkohol kan forverre symptomene på Graves sykdom, og det har jeg fått merke i dag. Jeg må nok kjenne litt mer etter på kroppen, og hvordan den kjennes ut, hvis jeg skal drikke bobler fremover.

Når en sånn dag dukker opp, og tankene surrer, så er det lett å bli litt tankefull og mutt. Frustrasjonen over at kroppen har endret seg og jeg må bli kjent med den på nytt, gnager på sånne dager. Det er det viktig å snu, for denne sykdommen er kommet for å bli en stund, og jeg må lære meg å leve med den. Jeg må lære meg å gjøre det beste ut av sånne dager også. Graves skal ikke få ødelegge for meg og hvordan jeg har det! 

Så nå skriver jeg her, for å få ut noen tanker. Kanskje tar jeg meg en lang dusj og slapper av etterpå. Eller kanskje det blir litt hekling, eller strikking. Det blir i alle fall tatt frem en hobby som jeg liker å holde på med. Rett og slett nyter søndagskvelden.

Tusen takk for at du leser, og ha en strålende søndagskveld du også
.    

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Lære å kjenne kroppen sin på nytt

-
Bilde
Romjula har vært rolig og fantastisk deilig. Vi har tatt livet helt med ro, og energien min kom virkelig tilbake for fult. Det har jeg ikke kjent på, på veldig lenge. Med energien tilbake ble fristelsen for å løpe seg en tur, stor. Det endte opp med 3 treningsøkter (løping, styrke og gåtur), i løpet av 3 påfølgende dager. Jeg var sliten etter øktene, men veldig glad for å være i aktivitet igjen. Litt skuffa over hvor dårlig formen er, men inneforstått med at det kan endres ved å ta tak og fortsette med trening regelmessig i 2025.  Jeg så da for meg å kunne legge opp et treningsprogram med mål om å løpe 5 km i ett strekk igjen, om noen uker. Motivasjonen til å trene mot et mål var endelig tilbake og jeg gledet meg til å begynne.  Mine mål for 2025 var klare. Så kom natta etter disse øktene. Jeg la meg som vanlig, men neimen om kroppen ville sove. Trøtt og sliten, men kroppen vil ikke slappe av. Jeg kan lukke øynene så mye jeg vil, og puste tungt for å slappe av, men det hjelper...
Les mer

Min historie - Starten

-
Bilde
 En helt vanlig dag i starten av april 2024. Jeg sitter på hjemmekontor og jobber. Kroppen skjelver innvendig, hjertebanken kommer og går, og plutselig blir jeg svimmel. Enkelte kvelder er det plutselig blitt vanskeligere å sovne.  Kroppen min er ikke til å kjenne igjen. Jeg tenker at jeg er i ferd med å møte den berømte veggen. Jeg fikk det ikke helt til å stemme, men etter litt pushing fra mannen min, gikk jeg til legen.  Dette var starten på min nye tilværelse med en autoimmun sykdom. For dagen etter at jeg var hos legen, ringte han til meg.  "Du har fått høyt stoffskifte og fått en autoimmun sykdom som heter Graves" kunne han fortelle meg. "Verdiene dine er veldig høye. Du må begynne på fast medisin med en gang, og sannsynligvis holde på med det i 18 måneder" var beskjeden jeg fikk.  Plutselig var jeg gått fra å være helt frisk til å være avhengig av fast medisin i 1-2 år, og jevnlige kontroll besøk hos legen. Det var et lite sjokk. Mange spørsmål pop...
Les mer